MIRAKLET PÅ BOGLOFTET

Arne Guttormsen, Vårt Land
MIRAKLET PÅ BOGLOFTET
– Det å være kultforlegger kan føles som å være kjerringa mot strømmen, sier den norske forleggeren Arild Batzer på sitt danske bokloft.

Vil du starte forlag, bør du søke råd og advarsler hos Arild Batzer. Fra sitt loft i Roskilde gir nordmannen ut bøker som får etablerte danske forleggere til å måpe: Hva lever mannen av?

Arne Guttormsen, Roskilde
arneg@vl.no

Anne Holts overgang til lilleputtforlaget Pantagruel har satt de små forlag på dagsorden. Arild Batzer (57) kan ikke love annet enn hardt arbeid til den som vil prøve seg.
– Ser man på salgstallene, skal man ha en lykkepille for hånden. For da står depresjonen for døren, sier han.
På det lille forlaget Batzer & Co utga han i fjor seks kresne titler. På syv år har han bygget det som er blitt det viktigste brohodet for norsk litteratur i nabolandet.

Tidligere slåss han en fortvilet kamp mot kulturredaksjonenes komplette taushet. Nå får forlaget anmeldelser for hver utgivelse. For kort tid siden fikk han følgende anbefaling i Jyllandsposten: «Gå blot efter Batzer & Co, der er tilsyneladende ikke andet end vinderlodder i det forlag for tiden.»

Med hjertet. 1997 var det første riktige året for forlaget. Det foregående tiår hadde han utgitt ti titler gjennom Roskilde Bogcafé. Siden 1997 er det blitt seks-åtte bøker i året.
På hjemmesiden www.batzer.dk kan man lese hans egne ord om hvordan han ønsker å utgi bøker med hjertet. Der forteller han om sin bakgrunn fra Skien, om foreldre som ikke hadde andre bøker hjemme enn Bibelen og om hans lærer som på avgjørende vis åpnet bokverdenen for ham.

– Vi skal gjøre oss umake, ha sjelen med og være omhyggelig med det vi gjør. Vi hopper ikke over der hvor gjerdet er lavest, understreker han.
– Min filosofi er at det eneste kriterium er å utgi det man selv synes er godt. Går det så går det. Jeg tenker ikke så mye på økonomi. Er ikke pengene der, så er det heller ingen lønn. Det er på denne bakgrunnen jeg pleier å snakke om mirakler; vi eksisterer, og det hører til miraklenes verden.

Forlagskrise. Rundt 50 forlagsmennesker fikk sparken siste år i Danmark. Krisetegnene melder seg også på forlagsloftet. Forfattere som tidligere kom ut på de store forlagene, kommer nå med sine manus til Batzer. De selger for dårlig for de store forlag.

– Jeg har et manus nå som kan bli til noe. Jeg får også et tilsig av håpefulle unge, men så langt har ingen passert nåløyet som hos oss snarere er trangere enn hos de store forlagene.
Danske forleggere ser med misunnelse på den norske innkjøpsordningen. Batzer mener forleggeri nok må være den dårligste form for business. 10 sider avisomtale anslår Batzer at han fikk på Per Pettersons forrige roman I kjølvannet. Han solgte 500 eksemplarer.

– Det er mindre penger i bøker her enn i Norge. Og bibliotekenes innkjøp er så smålig at det nesten må være en løgn. 35-50 eksemplarer var det jeg solgte av nobelprisvinneren Canetti!

Norsk gullalder. – Hvordan opplever du norske forfatteres suksess i Danmark?
– Jeg blir stadig spurt hvordan det kan ha seg at det er så mange gode forfattere i Norge. Jeg vil nesten si at danske kulturjournalister fornekter sine egne og sier man må til Norge for å finne det gode. Sett fra Danmark har det vært en gullalder i Norge noen år nå.

– Hva gleder deg mest?
Han tenker mens han ruller en tynn Petterøes. Tobakken har han kjøpt med etter en julevisitt hos søsteren i Trondheim. I et selskap der kom han i prat med noen om hva han drev med. Da han fortalte at han var forlegger og at Jon Fosse var en av forfatterne, var de like kloke.
– Så det å være kultforlegger kan føles som å være kjerringa mot strømmen.

Kjempeanmeldelser. Stadig opplever han å få kjempeanmeldelser i danske aviser for bøker han utgir, men Batzer & Co er fortsatt et undergrunnsforlag på loftet.
– Hva som gleder meg mest? At Per Petterson har kunnet skrive den romanen som gir ham det store folkelige gjennombruddet. Han er en fin forfatter som alltid har fått gode anmeldelser, som sitter på småbruket sitt og skriver i tre år og gjør seg umake før det kommer en bok. Når vi utgir boken Ut å stjele hester her til høsten, håper jeg han også får sitt velfortjente gjennombrudd i Danmark.
– Det gleder meg også at norsk litteraturs grand old lady Bergljot Hobæk Haff kan utgi en bok som Den evige jøde 77 år gammel og av en kritiker få vite at hun kanskje har skrevet den sprekeste boken i Norge det år.

– At Sigmund Jensen 33 år gammel skriver en roman med et kjempespenn. Inspirert av Dantes Inferno gir han leseren en karusellreise i litteraturhistorien, filosofien og kvantefysikken, samtidig som det er en politisk roman. Den er ufattelig klok og velskrevet og etter min mening, en av de mest oversette norske romaner de siste år. Jeg fatter ikke at den ikke har vært nominert til noen priser.

Kulturpris. Slik går han inn og formidler litteratur slik han har gjort i bokcaféen i Ringstedgate i 25 år. I 2001 fikk han byens kulturpris. Den gis til mennesker som har satt «kulturelle fotspor i byen». Først da Imre Kertész fikk Nobels litteraturpris, kom Batzers forlagsnavn på «alles» lepper.
– En svensk forfatter satte meg på sporet av Imre Kertész og så fant jeg ut av at oversetteren hadde et Kertész-manuskript liggende i skuffen. Dette vil jeg utgi, tenkte jeg etter å ha lest det. Jeg hentet forfatteren til landet, og vi solgte 400 eksemplarer. Da han fikk prisen, solgte vi 10.000. Det er min eneste økonomiske suksess. Andre bøker kan gå rundt, men mange norske utgivelsene går dessverre med underskudd.

Miraklet består av å sette tæring etter næring.
– Jeg har aldri tid til å gjøre ingenting. Er jeg ferdig med noe ligger det alltid ti ting og venter.
Formiddagen tilbringer han i egen leilighet med å lese manus. Klokken ett innfinner han seg på bokloftet. Der må han ta seg av alt det et forlag har store staber til. Innerst på loftet sitter forfatterstudenten Sissel og vurderer et manus, likesom litteraturstuderende har gjort det før henne. Og rundt omkring i det danske land befinner kompaniet seg, en krets av forfattere, oversettere og litteraturinteresserte mennesker som bidrar med idéer, fungerer som konsulenter og leser korrektur. Bokkafeen er eierselskapet som drives nonprofit. Ingen krever utbytte ut over lesegleder.

– Jeg jobber ti timer om dagen, syv dager i uken og har stort sett aldri feire, sier Batzer.
Når han om sommeren kan ta med seg arbeidet til huset han eier i hagebyen, tenker han at dette er hans ferie.
– Der kan jeg sitte under bjørketreet og lese og arbeide med manuskripter og når jeg trenger til litt avveksling, er det alltid noe å gjøre i hagen. Og så er jeg heldig som har en god helse, og sport skal det også være tid til, fotball, tennis og sykling, sier Arild Batzer.

BOKS: Enmannsforlag:
Batzer & Co finner du i Ringstedgade i Rosksilde eller på www.batzer.dk
Nonprofit forlag som eies av Roskilde Bogcafé.
Nordmannen Arild Batzer har vært med fra starten og er eneste ansatte.
Siden 1997 har forlaget utgitt Blake, Hesse, Rimbaud, Ginsberg, Kerouac, Kafka, Rilke, Canetti og Tolkien.
Forlagets norske forfattere er blant andre Jon Fosse, Bergljot Hobæk Haff, Per Petterson, Gert Nygårdshaug, Sigmund Jensen og Beate Grimsrud.

FOTO: – Det å være kultforlegger kan føles som å være kjerringa mot strømmen, sier den norske forleggeren Arild Batzer på sitt danske bokloft. (Foto: Arne Guttormsen)